Vår første dag på slumområde...

I dag var vi på en av slumområdene i Bangalore. Vi hadde en veldig hyggelig mann som informerte oss underveis. I denne slummen bor det 30 tusen mennesker. Vi fikk så mye oppmerksomhet fra alle mens vi gikk forbi.  Vi fikk lov å ta bilde og. Plutselig ble vi rundt mange barn som hadde lyst å ta bilde med oss J  Først besøkte vi et aktivitetsenter. Der var det en lærer og seks barn fra to til fireårsalderenl. Da vi kom inn hadde strømmen gått. Det var bare et lite rom og veldig tomt til å være et aktivitetsenter. Noen av barna gråt så mye at det var så vanskelig å følge med de andre barna. De hadde ingen leketøy. Det eneste de gjorde var å sitte og stirre på hverandre eller ligge på gulvet og later som de sover. Barna blir på aktivitetsenter fra kl 9.00 til kl 14.00. De får ingen måltid her. Det eneste de får er noen små biter skjokolade og vann. På gulvet var det bare 2 små tepper og alle sitter rundt. Det var så trist å se hvordan de har det sammenligner med barn i Norge eller andre land. Selv om det er masse fattigdom der ble de så glade med små ting. En av barna hadde en slikkepinne. Plutselig kommer en av de andre barn og tok den fra han og fikk suge noen ganger... Da var det masse latter

Kl 12.00 gikk vi til en transittskole. Det var en skole for barn som hadde forlatt skolen og som trengte motivering for å begynne fra nytt igjen. Her fikk vi lov å ta en pause for å spise lunsj. Vi satt på et tomt og skittent rom. Men, men, det gjør ingenting så lenge vi har hånddesinfeksjon med oss hele veien. Mens vi satt å spise hørte vi masse bråk fra den andre rommet. Ingen av oss hadde forestilt seg at det skulle være en skole.  Etter pausen gikk vi inn på den skolen. Det var 2 små rom og rundt 16 barn i ulike aldre. De var så bråkete at det var så vanskelig å holde de stille. Det var ikke noen skolebenk eller stoler der. Alt skjedde mens de satt på gulvet. Der får de undervisning i grunnleggende ting. Hva det er som er grunnleggende var det vanskelig å forstå i denne sammenhengen. Læren sa at det var veldig vanskelig å motivere barn å gå tilbake på skolen igjen. Hun mener at de har ingen interesse i å gå på skolen. Da vi spurte henne om hvordan hun jobber for å motivere barna  prøvde hun å demonstrere dette. Hun gikk inn på kontoret hennes og tok en pakke med skjokolade. Da begynte hun å spør barna om forskjellige ting som de hadde lært på skolen. Hun/ han som klarte å finne riktig svar fikk en halv skjokolade. Det virket ut som en positiv forsterkning men måten hu gjorde det på var egentlig veldig urettferdig. Det var barn der som kunne ikke alfabetet engang fordi de var veldig små. Og da stirret de hele veien på skjokoladene L

Vi fikk lov til å gjør noen aktiviteter med barna. Vi prøvde med en lekk som vi hadde på ART på skolen men det var umulig å klare dette. Dette fordi de hadde det vanskelig å forstå oss. Alt skjer her : barn som krangler med hverandre, noen som gråter fordi vil til mamma, noen som sitter stille og stirrer på oss, noen som prøver å synge og danse for å imponere oss. Det var kjekt å se når de viste oss en tradisjonell indisk dans. Det virker som de er veldig glad i musikk og dans, men de hadde ikke denne slags underholdning på transittskolen. 

Den nyeste prosjektet på slumområdet var et prosjekt for kvinner. Målet med dette var å trene kvinnene på håndarbeid. Vi fikk se hvordan de lager perm og papirveske. Papiret som brukes for å lage disse produseres på Christ University og de ferdiglagede permene kjøper fra studentene på universitetet. Kvinnene som var til stede visste stor interesse for å delta i dette håndarbeidet.